Her har jeg samlet en del linker til noe av den forskning der er gjort på Microgreens
-flere vil komme
Sammendrag:
Dagens matsystemer, de kollektive prosessene som er involvert i matproduksjon, distribusjon og forbruk, skaper et to-delt problem med ernæringsoverskudd og -mangel og er ikke miljømessig bærekraftige. Et spesifikt ernæringsproblem som trenger oppmerksomhet er mineral (f.eks. Fe, Zn) underernæring, som påvirker over to tredjedeler av verdens mennesker som bor i land med alle økonomiske statuser. Microgreens, de spiselige kimblade til mange grønnsaker, blomster og urter, er en nylig fremvoksende avling som potensielt er en tett kilde til mineraler som kan produseres bærekraftig nesten alle steder. I denne studien ble næringsinnholdet i salat- og kålMicrogreens dyrket hydroponisk (HP) og på jord (C) vurdert og sammenlignet med hverandre samt med næringsinnholdet i kål og salat (modne grønnsaker). Av de 10 næringsstoffene som ble undersøkt (P, K, S, Ca, Mg, Mn, Cu, Zn, Fe, Na), hadde kålmikrogrønt signifikant større mengder av alle næringsstoffer enn HP-mikrogrønt (p-verdier <0,00321) med unntak av P; C-salatmikrogrønt hadde signifikant større mengder av alle næringsstoffer enn HP-salatmikrogrønt (p-verdier <0,024) bortsett fra P, Mg og Cu. Sammenlignet med de modne grønnsakene, hadde C- eller HP-kålmikrogrønne signifikant større mengder av alle undersøkte næringsstoffer (p-verdier <0,001) og C- eller HP-salatmikrogrønne hadde signifikant større mengder av alle næringsstoffer bortsett fra Ca og Na (p-verdier <0,0012) ).
Resultatene av denne studien indikerer at Microgreens dyrket på jord har større næringsinnhold enn de som dyrkes hydroponisk.
Siden Microgreens enkelt kan dyrkes i hjemmet ved hjelp av metodene som er brukt i denne studien, kan de gi et middel for forbrukernes tilgang til større mengder næringsstoffer per gram plantebiomasse i forhold til butikkkjøpte modne grønnsaker, som hadde lavere næringsinnhold enn Microgreens med tanke på de fleste undersøkte næringsstoffene.
Sammendrag:
Dagens matsystemer, de kollektive prosessene som er involvert i matproduksjon, distribusjon og forbruk, skaper et to-delt problem med ernæringsoverskudd og -mangel og er ikke miljømessig bærekraftige. Et spesifikt ernæringsproblem som trenger oppmerksomhet er mineral (f.eks. Fe, Zn) underernæring, som påvirker over to tredjedeler av verdens mennesker som bor i land med alle økonomiske statuser. Microgreens, de spiselige kimblade til mange grønnsaker, blomster og urter, er en nylig fremvoksende avling som potensielt er en tett kilde til mineraler som kan produseres bærekraftig nesten alle steder. I denne studien ble næringsinnholdet i salat- og kålMicrogreens dyrket hydroponisk (HP) og på jord (C) vurdert og sammenlignet med hverandre samt med næringsinnholdet i kål og salat (modne grønnsaker). Av de 10 næringsstoffene som ble undersøkt (P, K, S, Ca, Mg, Mn, Cu, Zn, Fe, Na), hadde kålmikrogrønt signifikant større mengder av alle næringsstoffer enn HP-mikrogrønt (p-verdier <0,00321) med unntak av P; C-salatmikrogrønt hadde signifikant større mengder av alle næringsstoffer enn HP-salatmikrogrønt (p-verdier <0,024) bortsett fra P, Mg og Cu. Sammenlignet med de modne grønnsakene, hadde C- eller HP-kålmikrogrønne signifikant større mengder av alle undersøkte næringsstoffer (p-verdier <0,001) og C- eller HP-salatmikrogrønne hadde signifikant større mengder av alle næringsstoffer bortsett fra Ca og Na (p-verdier <0,0012) ). Resultatene av denne studien indikerer at Microgreens dyrket på jord har større næringsinnhold enn de som dyrkes hydroponisk.
Siden Microgreens enkelt kan dyrkes i hjemmet ved hjelp av metodene som er brukt i denne studien, kan de gi et middel for forbrukernes tilgang til større mengder næringsstoffer per gram plantebiomasse i forhold til butikkkjøpte modne grønnsaker, som hadde lavere næringsinnhold enn Microgreens med tanke på de fleste undersøkte næringsstoffene.
The role of emerging micro-scale vegetables in human diet and health benefits-an updated review based on microgreens. 2021
Sammendrag:
Økende offentlig bekymring for helse har fått mennesker til å finne nye matkilder. Microgreens er unge og umodne planter som nylig har blitt introdusert som en ny kategori av grønnsaker, og tilpasser produksjonen i mikroskala. I denne artikkelen er de kjemiske sammensetningene, inkludert mikronæringsstoffer og noen typiske helsebringende plantestoffer for Microgreens, oppsummert. Deres spiselige sikkerhet og potensielle helsefordeler blir også gjennomgått. Microgreens spiller en stadig viktigere rolle i helsefremmende dietter. De anses som gode kilder til ernæringsmessige og bioaktive forbindelser, og viser potensiale i forebygging av underernæring og kroniske sykdommer. Noen strategier i pre- eller post-høststadiene av Microgreens kan brukes videre for å oppnå bedre ernæringsmessig, funksjonell og sensorisk kvalitet med friskhet og forlenget holdbarhet. Denne anmeldelsen gir verdifulle næringsdata og helseinformasjon for Microgreens, legger et teoretisk grunnlag for at folk kan konsumere Microgreens mer klokt, og gir stor verdi for utviklingen av funksjonelle produkter med Microgreens.
Microgreens: Consumer sensory perception and acceptance of an emerging functional food crop. 2020
Sammendrag:
Microgreens er en fremvoksende funksjonell matproduksjon med løfte om bærekraftig diversifisering av globale matproduksjoner, lette tilpasninger til urbanisering og globale klimaendringer, og fremme menneskers helse. Tidligere arbeid antyder at Microgreens har høy ernæringsmessig kvalitet, lav miljøpåvirkning og bred forbrukeraksept. For bedre mottak i den globale matproduksjon og økt forbruk per innbygger er det nødvendig med forskning for å belyse forbrukernes aksept av ulike Microgreens typer, inkludert faktorer som bidrar til deres aksept eller mangel på slike. Ved å bruke et forbrukerpanel (n = 99), evaluerte denne studien forbrukerens sensoriske oppfatning og aksept av seks Microgreens typer (ruccola, brokkoli, okseblodbeter, rødkål, rød granatamaranth og sukkererter), og potensielle drivere og barrierer for forbrukeren godkjennelse. Alle Microgreens typer fikk høy gjennomsnittlig «liking score» for aksept av forbrukere (midler varierte fra svært akseptable til litt akseptable), med mer tydelige forskjeller på tvers av Microgreens typer for smak og generell akseptabilitet, som så ut til å være drevet av spesifikke sensoriske egenskaper. Data fra hovedkomponentanalyse viste at høy akseptabilitetsscore var assosiert med høyere intensjon om å kjøpe Microgreens og negativt assosiert med matneofobi (skepsis for ny mat). Deltakerne indikerte at faktorer som kunnskap og kjennskap til Microgreens, pris, tilgang/tilgjengelighet, ferskhet/holdbarhet, blant andre faktorer, påvirker deres intensjon om å kjøpe Microgreens. Disse funnene tyder på at videre integrering av Microgreens i det globale matproduksjon vil bli møtt med høy akseptabilitet hos forbrukerne, men må tilpasses økt forbrukerutdanning angående Microgreens, samt hensyn til kostnader, tilgjengelighet/tilgang og ferskhet/holdbarhet.
PRAKTISK ANVENDELSE: Forskere undersøkte forbrukernes sensoriske oppfatning og aksept av seks Microgreens typer (ruccola, brokkoli, okseblodbeter, rødkål, rød granatamaranth og sukkererter), og potensielle drivere og barrierer for forbrukernes aksept. Alle Microgreens som ble testet hadde høy forbrukerakseptabilitet, men visse faktorer som sensorisk persepsjon og matneofobi (skepsis for ny mat) påvirket deres aksept. I tillegg indikerte deltakerne at faktorer som kunnskap, tilgang og tilgjengelighet, kostnad, ferskhet og holdbarhet kan påvirke innkjøp av Microgreens og dermed er viktige faktorer å vurdere for.
The Science behind Microgreens as an Exciting New Food for the 21st Century. 2018
Sammendrag:
Kroniske sykdommer er et stort helseproblem i USA. Akkumulerte data tyder på at inntak av grønnsaker kan redusere risikoen for mange kroniske sykdommer betydelig. Kostholdsretningslinjer for 2015-2020 fra US Department of Agriculture og US Department of Health and Human Services anbefaler 1-4 kopper grønnsaker per dag for menn og 1-3 kopper grønnsaker per dag for kvinner, avhengig av alder. Gjennomsnittlig inntak av grønnsaker er imidlertid under de anbefalte nivåene.
Microgreens er unge grønnsaker. Selv om de er små, har Microgreens delikate teksturer, særegne smaker og ulike næringsstoffer. Generelt inneholder mikrogrønnsaker større mengder næringsstoffer og helsefremmende mikronæringsstoffer enn de samme grønnsaker som fullmodne. Fordi Microgreens er rikt på næringsstoffer, kan mindre mengder gi lignende ernæringsmessige effekter sammenlignet med større mengder modne grønnsaker. Litteraturen om Microgreens er imidlertid fortsatt begrenset. I denne gjennomgangen diskuterer vi kjemiske sammensetninger, vekstforhold og biologiske effekter av Microgreens. Vi søker å stimulere interessen for videre studier av Microgreens som en lovende kostholdskomponent for potensiell bruk i kostholdsbasert sykdomsforebygging.
Microgreens: Production, shelf life, and bioactive components. 2017
Sammendrag:
Microgreens er nye spesialmatprodukter som vinner popularitet og øker oppmerksomhet i dag. De er unge kimblad grønnsaker som finnes i en behagelig palett av farger, teksturer og smaker. Microgreens er en ny klasse av spiselige grønnsaker som høstet når de første bladene har utvidet seg helt og før ekte blader har dukket opp. De blir stadig mer populære som en ny kulinarisk ingrediens. De brukes til å forbedre salater eller som spiselig garnityr for å pynte på et bredt utvalg av andre retter. Vanlige Microgreens dyrkes hovedsakelig av sennep, kål, reddik, bokhvete, salat, spinat osv. Forbruket av Microgreens har i dag økt på grunn av høyere konsentrasjoner av bioaktive komponenter som vitaminer, mineraler og antioksidanter enn modne grønsaker, som er viktige for menneskelig helse. Imidlertid har de vanligvis kort holdbarhet på grunn av rask produktforringelse. Denne gjennomgangen tok sikte på å evaluere kvaliteten etter innhøstingen, potensielle bioaktive forbindelser og holdbarheten til Microgreens for riktig håndtering av denne spesialiteten.
Assessment of vitamin and carotenoid concentrations of emerging food products: edible microgreens. 2012
Sammendrag:
Microgreens (kimbladplanter av spiselige grønnsaker og urter) har vunnet popularitet som en ny kulinarisk trend de siste årene. Selv om de er små i størrelse, kan microgreens gi overraskende intense smaker, livlige farger og skarpe teksturer og kan serveres som et spiselig garnityr eller en ny salatingrediens. Imidlertid er det foreløpig ingen vitenskapelige data tilgjengelig om næringsinnholdet i Microgreens. Denne studien ble utført for å bestemme konsentrasjonene av askorbinsyre, karotenoider, fyllokinon og tokoferoler i 25 kommersielt tilgjengelige Microgreens. Resultatene viste at forskjellige mikrogrønnsaker ga ekstremt varierende mengder vitaminer og karotenoider. Totalt askorbinsyreinnhold varierte fra 20,4 til 147,0 mg per 100 g ferskvekt (FW), mens konsentrasjoner av β-karoten, lutein/zeaxanthin og violaxanthin varierte fra 0,6 til 12,1, 1,3 til 10,1 og 0,9 til 7,07 g FW/1007 g , henholdsvis. Fyllokinonnivået varierte fra 0,6 til 4,1 μg/g FW; i mellomtiden varierte a-tokoferol og y-tokoferol fra henholdsvis 4,9 til 87,4 og 3,0 til 39,4 mg/100 g FW. Blant de 25 Microgreens som ble analysert, hadde rødkål, koriander, granatamaranth og grønn daikonreddik de høyeste konsentrasjonene av henholdsvis askorbinsyrer, karotenoider, fyllokinon og tokoferoler. Sammenlignet med næringskonsentrasjoner i modne grønnsaker (USDA National Nutrient Database), hadde Microgreens høyere næringstetthet. Fytonæringsdataene kan gi et vitenskapelig grunnlag for å evaluere ernæringsmessige verdier av Microgreens og bidra til matsammensetningsdatabasen. Disse dataene kan også brukes som en referanse for helsebyråers anbefalinger og forbrukernes valg av ferske grønnsaker.
Microgreens of Brassicaceae: Mineral composition and content of 30 varieties. 2016
Sammendrag:
Mineralelementsammensetningen ble analysert for 30 varianter av Microgreens, som representerer 10 typer innenfor 6 slekter av Brassicaceae-familien. Brassicaceae microgreens ble analysert for konsentrasjoner av makroelementer, inkludert kalsium (Ca), magnesium (Mg), fosfor (P), natrium (Na), kalium (K) og av mikroelementer, inkludert kobber (Cu), jern (Fe), mangan (Mn) og sink (Zn). Bestemmelser av mineralelementer i Microgreens prøver ble utført ved bruk av et induktivt koblet plasmaoptisk emisjonsspektrofotometer (ICP OES). Kalium var det mest tallrike makroelementet fra 176 til 387 mg/100 g ferskvekt (FW), etterfulgt av P (52-86 mg/100 g FW), Ca (28-66 mg/100 g FW), Mg (28) -66 mg/100 g FW) og Na (19-68 mg/100 g FW). Blant mikroelementene hadde Fe en tendens til å være mest rikelig (0,47-0,84 mg/100 g FW), etterfulgt av Zn (0,22-0,51 mg/100 g FW), Mn (0,17-0,48 mg/100 g FW) og Cu ( 0,041-0,13 mg/100 g FW). Basert på analysen av 30 varianter, viser resultatene at Microgreens er gode kilder til både makroelementer (K og Ca) og mikroelementer (Fe og Zn.).
Forbruk av Microgreens kan være en helsefremmende strategi for å oppfylle diettreferanseinntakskrav for essensielle elementer som er gunstige for menneskers helse.
Functional Foods: Benefits, Concerns and Challenges—A Position Paper from the American Council on Science and Health. 2002
Sammendrag:
Funksjonell mat kan betraktes som de hele, berikede, eller forbedrede matvarer som gi helsemessige fordeler utover tilførsel av essensielle næringsstoffer (f.eks. vitaminer og mineraler), når de er konsumert på effektive nivåer som del av et variert kosthold på regelmessig basis. Knytter man forbruket av funksjonelle matvarer eller matingredienser sammen med helsepåstander bør være basert på solid vitenskapelig bevis, med «gull standard» som er gjentatte, randomiserte, placebokontrollerte, intervensjonsforsøk på mennesker.
Imidlertid kan ikke alle matvarer på markedet i dag, hevdes å være funksjonelle matvarer, støttet av nok solide data til å fortjene slike påstander. Denne anmeldelsen kategoriserer en rekke funksjonelle matvarer i henhold til typen bevis som støtter deres funksjonalitet, styrken til disse bevisene og anbefalte inntak. Funksjonell mat representerer en av de mest intensivt undersøkte og bredt promoterte områder innen mat- og ernæringsvitenskap i dag. Det må imidlertid understrekes at disse matvarene og ingrediensene ikke er magiske substanser eller universalmidler for dårlige helsevaner. Diett er er bare ett aspekt av en helhetlig tilnærming til god helse. J. Nutr. 132: 3772–3781, 2002.
.
Copyright © Med enerett
